Ninafina <3

at jeg kunne få ut all min frustrasjon her på bloggen, at jeg kunne slenge ut alt jeg ville om hvem jeg ville, akkurat når det passet meg - og selvfølgelig da, uten konsekvenser av noe slag. 

Men slik er det altså ikke. Jeg befinner meg i et dypt, dypt sinne her jeg sitter. Jeg sliter virkelig med å ikke la det gå ut over noen. I over fjorten dager er det noe som har irritert meg grenseløst, det har vært kjempe urettferdig, men jeg har bitt det i meg, og tenkt for meg selv at det ikke er noe å ta på vei over. Men for akkurat 9 minutter og 13 sekunder siden rant begeret over. 

Bortskjemte drittunger er det absolutt værste jeg vet! Da jeg var i den ungdommelige trassalderen fantes det nemlig konsekvenser for ting man gjorde. Gjorde man noe galt, ble man straffet for det, man ble ikke belønnet. Men på bare et par - tre år ser det ut som det har endret seg drastisk.

Jeg finner desværre ikke noe passende bilde til akkurat dette temaet.

(Beklager mitt dårlige humør)

I dag våknet jeg av meg selv, nesten i hvertfall. Da jeg så for et fint vær det var ute hoppet jeg i klærne, tok med meg hunden å gikk en tre timers lang tur i lysløypa. Det var en kjempeflott tur, ikke mye folk, og vi gikk litt utenfor løypa. Vi møtte også på tre andre unghunder, noe som er litt uvanlig. Vanligvis møter vi bare på eldre hunder som av ulike grunner må gå i bånd. 

I går ble jeg dessuten ikke å sitte igjen på UiT for å lese slik den opprinnelige planen var. jeg hadde nemlig håper at Ann-Elise, Connie eller Kjetil også skulle være igjen etter forelesningen, men det skulle de selvfølgelig ikke, TYPISK min flaks... 

Jeg tok en titt innom Spar i dag for å se hvilke veganprodukter de hadde, men det viste seg at det eneste de hadde av veganprodukter var det som allerede lå i frukt og grønnsaksdisken. STOR skuffelse. Men da vi var på Rema for ett par timer siden hadde de faktisk en hel liten del av frysedisken som var viet til veganprodukter. Hurra! 

Det jeg opplever at er veldig bra med et vegankosthold (forutenom å spare livet til 90 dyr i året) er at hvis man har det lit travelt, er det mye av veganmaten man kan spise rå, så man trenger ikke nødvendigvis ikke bruke lang tid på matlaging :)

I skrivende stund er klokken 0945, og jeg er VÅKEN! I det siste har jeg hatt veldig store problemer med å klare å stå opp til en normal tid. I går for eksempel, klarte jeg nesten ikke å stå opp til forelesningen som begynte kl 1400, og da er det ille, for det jeg normalt regner som å sove lenge er til kl 11-12 (da synes jeg at jeg har sover grusomt lenge). 

Nå er jeg akkurat kommet ut av dusjen, ikke fordi jeg trengte å dusje, jeg gjorde det i går kveld. Men jeg var så frosen da jeg sto opp at jeg så meg nødt til å få litt varmt vann på kroppen. Vanligvis er jeg bare kald på føttene, så da bruker jeg bare sette meg på badegulvet å blåse varmluft på tærne med hårføneren. Men i dag var det som sakt værre. Så nå sitter jeg og søteste lille Tarzan å ser på Mummidalen. Ingenting er mer koselig enn det! 

Denne dagen har jeg planlagt at skal være en veldig effektiv dag, jeg skal sitte en stund igjen på UiT for å lese. Det er på høy tid at jeg leser litt ettersom jeg har tatt meg den frihet å ha litt for mange sløvedager.

Men nå må jeg begynne å gjøre meg klar, for hvis jeg begynner nå, slipper jeg å stresse ;)

I dag da jeg våknet kjente jeg at jeg enda var dødstrett, men det tok bare to sekunder før jeg nærmest løp ut soveromsdøra fordi jeg plutselig fikk kjenne på kroppen hvor kaldt det var på rommet. Den orginale planen var at jeg skulle rekke å gå til UiT før seminaret startet kl. 1215, men da klokken viste 1154 og jeg enda stod på badet, innså jeg at slaget var tapt. Jeg kunne selvfølgelig tatt bussen, men jeg orket bare ikke gå opp den lange bakken. 

Hvis dere leste det forrige innlegget mitt, fikk dere kanskje med dere at jeg er blitt "vegetarianer", som jeg så pent skrev. Det må jeg nå rette litt på, for det heter nemlig ikke "vegetarianer" hvis man kutter ut alle animalske matprodukter, da heter det "veganer". (Det heter vegetarianer når man bare kutter ut kjøtt). Så da har jeg fått ordnet opp i den lille misforståelsen.

I dag er da min første dag der jeg har avstått fra animalske produkter, og det gikk mye bedre enn først forventet. Det viser seg nemlig at det ikke er så vanskelig å lage mat som både jeg og samboeren min kan spise, det eneste som skal til er noen små endringer.

Jeg har tenkt litt på hvordan foreldrene mine og familie for øvrig vil reagere på min nye livsstil. Og jeg frykter at den kanskje ikke vil bli mottatt med glede. Min mor og min stefar er veldig glad i god, ordentlig mat, og mener at så og si alle typer mat skal nytes til det fulle. Hjemme hos dem diskes det stadig opp med biffmiddager, kongekrabbe og andre retter som i hovedsak inneholder mange av de matproduktene jeg nå har valgt å avstå fra. Men tiden vil vise om dette blir en like stor utfordring som jeg har beregnet.

I mangel på noe å gjøre i disse sene nattetimer, fant jeg ei bok i den lille bokhylla vår. Dette er ei bok jeg kjøpte for ett par år siden, men som jeg aldri tok meg tid til å lese. Men nå har jeg blåst støv av den og har sittet å lest i noen timer. Den handler om kosthold og ernæring. Ja, nå er det sikkert mange av dere som gjesper over et så kjedelig emne, det ville jeg også vanligvis gjort. Men nei, denne boka inneholder tusenvis av fakta om ulike matvarer, hvordan de blir tilberedt i fabrikkene før de sendes ut i butikkene og hvordan dyrene blir behandlet før de "forvandles" til matvarer. Boken handler også litt om menneskets utvikling, og våre matvaner gjennom historien.

Viste dere at det aldri har vært meningen at mennesker skal spise kjøtt eller fisk? Dette stemmer med evolusjonsteorien som jeg for øyeblikket studere i forbindelse med studiet mitt. Det er en grunn til at mennesker har flate tenner, ingen klør for ikke å snakke om at vi står på to bein, i stede for å kravle på fire. Det sier seg selv at med våre flate tenner, tynne negler og upraktiske gangmåte har vi liten sjanse til å i det hele tatt fange et byttedyr (altså kjøtt eller fisk).

På bakgrunn av alt dette har jeg nå bestemt meg for å bli vegetarianer. Jeg skal ikke bare avstå fra kjøtt, men jeg skal også avstå fra fisk, melkeprodukter og egg. Nå lurer sikkert mange på hva jeg i alle dager da skal spise, og det samme lurte jeg på for ca. 10 minutter siden, helt til jeg kom over en side i boken det ramses opp matvarer som er alternativer til kjøtt, fisk, melkeprodukter og egg.

That's all folks!

Heisann hoppsann!

Nå er det en stund siden jeg har blogget, og derfor tenkte jeg at jeg, som alle andre, skal oppdatere litt ang. hva som har hendt siden sist.

• Jeg har hatt merkelige drømmer! På én og samme natt hadde jeg hele fire mareritt. Det første gikk ut på at jeg mistet mitt søskenebarns lille datter i en heis. Hvordan i alle dager går det ann å miste et barn i en heis? Søskenebarnet mitt ble i allefall veldig sint på meg, forståelig nok. Det andre handlet om at jeg mistet begge bilene til stefaren min, som foresten lå i millionklassen, i sluken. Han ble også veldig sint på meg, så sint som han aldri har vært før. Dette var også meget forståelig. Det tredje gikk ut på at jeg ble tvangsinnlagt på en psykiatrisk institusjon fordi jeg hadde en kjønnssykdom som gjorde at alle blodårene mine la seg utenpå huden. Skikkelig ekkelt! Men det verste var at jeg ble bundet fast i en seng, og alle mulige personer, som jeg ikke i min villeste fantasi kunne innbilt meg at kunne sette sprøyter, skulle gjøre nettopp dette og jeg skulle være forsøkskanin! Jeg ble stukket i akillesen, under føttene, innpå øynene, under knærne, og alle andre smertefulle steder. Videre drømte jeg at jeg klarte å rømme fra den psykiatriske institusjonen, løp naken rundt i gatene samtidig som jeg ble mistenkt for bankran! Dette var litt vel mye styggedom for én natt, så jeg håper at jeg har fått min porsjon med mareritt for i år.
• Jeg har hatt bursdag. Jeg fylte 21 år den 24 januar 2010. Dette har vært den merkeligste bursdagen jeg noen gang har hatt. Jeg har liksom alltid sett på 21 som en uoppnåelig alder. Jeg vet det høres rart ut, alle andre tenker at det å fylle 18, og det å fylle 20 er en fryd. Men jeg har alltid sett på 21 som en uoppnåelig alder fordi jeg har hatt en eller annen merkelig forestilling om at jeg aldri kom til å nå så langt, at jeg kom til å forlate denne verdenen før jeg rakk å fylle 21. Så de to siste dagene før jeg hadde burdag var jeg rimelig nervøs. Noe jeg i ettertid synes er hysterisk morsomt, for ikke å snakke om patetisk. 
• Jeg har kjøpt min første potteplante, og er veldig stolt av det. Jeg har til og med plasserten slik at den er det første jeg ser når jeg står opp om morgenen.

• Stefaren min har hatt 40 årsdag! GRATULERER MASSE MED DET!!! Vi skulle egentlig reise hjem for å feire sammen med familien, men samboeren min hadde desverre jobb. Dette resulterte i at jeg drømte at jeg tok hunden med meg og gikk hele veien til Honningsvåg. Heldigvis hadde Iselin sakt seg villi til å gå i møte med meg, så jeg møtte henne sånn ca ved Sifi i Honningsvåg. Til min store overraskelse hadde Jan Thomas åpnet et velvære-senter der hvor gamle motorsport holdt til. 
• Jeg har prøvd ut alternativer til barberhøvvelen. Og av det har jeg lært at man ikke skal trasse bruksanvisningene, for det kan føre til alvorlige personskader og et rent smertehelvette. 
• Jeg har nappet bort 80% av pelsen til Tarzan, noe som resulterte i at jeg mistet det ytterste hudlaget på fingertuppene.

Særlig mye mer enn dette kommer jeg ikke på i farta.

Inspirasjon til neste blogginnlegg mottas med takk!

Jeg har en tendens til å gruble over ting veldig lenge, ja, jeg kan gruble over ting som hendte for flere år siden. Her om dagen satt jeg å grublet over den gangen hele desemberlønna mi ble stjålet. Jeg har tenkt på denne lille episoden utallige ganger, jeg husker innmari godt hvor fortvilet jeg var over at jeg ikke kom til å få råd til å kjøpe julegaver, verken til famile eller venner.

Og nå skal dere få vite noe som jeg ikke har sakt til så veldig mange; jeg vet hvem som stjal lønna mi den dagen, men jeg har valgt å ikke konfrontere personen, i alle fall ikke ennå.

Ja, jeg vet at det har gått et par år, men jeg har det fortsatt i tankene, og jeg tenker på det hver gang jeg møter personen.

Det morsomme var at personen tydeligvis angret på det den hadde gjort, eller var redd for å bli tatt, for morgenen etter lå pengene i postkassa hjemme hos kjæresten min. Altså var det en person som viste at jeg bodde der.

Da pengene ble tatt var det sent på ettermiddagen, jeg og ett annet menneske sto inne i en butikk, vi var de eneste kundene. Vedkommende som var i butikken samtidig som meg forsvant så ut av butikken uten å kjøpe noe, og da jeg skulle betale i kassa, var pengene borte.

Nei, det kreves ingen detektiv for å sette sammen dette lille puzzlespillet. Dette er noe jeg har vist lenge, men jeg har stort sett holdt det for meg selv, enn for så lenge :)

Da er endelig siste eksamen overstått. Ex.fac eksamen var vanskeligere enn jeg hadde trodd, men jeg svarte på alt jeg skulle svare på (noen av svarene jeg ga var selvfølgelig bare svader).

Jeg er faktisk veldig usikker på om jeg består denne eksamen. Vanligvis har man en magefølelse, men denne gangen er magen helt tom. Jeg kjenner i alle fall at det er veldig godt at det endelig er juleferie, det følels som om 20 kg er løftet av skuldrene mine. 

Tenk, nå kan jeg faktisk bare ligge på sofan uten at noe som helst gnager på samvittigheten min. DEILIG! 

Men en ting er sikkert, hvis jeg må ta Ex.Fac eksamen om igjen kreperer jeg. Det eneste som kommer til å være igjen av meg er en liten bit av sort kull.

Forhåpentligvis er både Ex.Phil og Ex.Fac historie! 

Nå kan jeg ikke blogge mer, fordi.. nei forresten, jeg har ABSOLUTT ingenting annet jeg må gjøre :D

I dag stod jeg kjempetidlig opp, før kl. 0800. Dette kunne jeg egentlig vært litt stolt av i og med at jeg ikke hadde forelesning før 1215, men jeg sovnet selvfølgelig på sofan og klarte å forsove meg til forelesningen likevell. Det sureste var at da jeg hadde gått kappgang opp til universitetet for å rekke forelesningen, viste det seg at jeg bare kunne lastet ned forelesningsnotatene hjemme. CRAP! 

Nå er det ikke lenge til jeg tar juleferie. Har siste eksamen nå på torsdag, og deretter er det over en måned med ferie!! Jeg gleder meg enormt! 

Så til en litt mer saklig ting. Jeg har oppdaget at som student, lever jeg under fattigdomsgrensa, slik den defineres i Norge. Jeg har funnet fram flere artikler der det skrives om at prisene i samfunnet går opp, mens studentenes økonomi forblir den samme. Dette irriterer meg egentlig litt, av den enkle grunn at staten har satt en grense for hvor mye en student kan tjene før stipendet frafaller. Velger man å studere er man altså dømt til å leve i flere år med dårlig økonomi. Jeg har i alle år trodd at staten gjorde hva den kunne for at det skulle være attraktivt å studere, å skaffe seg en utdannelse. 

Ta desember som et eksempel. Man får utbetalt en stipend/lån på ca. kr. 6000. Etter å ha betalt en husleie på ca. kr. 4000 (ca. standar), må man ha penger nok til mat, reise tur/retur hjem, julegaver, frisørtime (alle klipper seg vel før jul?) osv. Alt dette skal ha en samlet sum på ca. kr. 2000. Spørr dere meg, må man ha magiske evner hvis et slikt regnestykke skal gå opp.

Dagen har vært bare stress. Skjønner ikke at jeg har fått tid til å gjøre alt. Jeg som egentlig bare skulle ligge å slappe av etter kl 13.00

Dagen begynte med at jeg hadde eksamen i ex.phil, den bestod jeg med god margin og er fornøyd med det. Har egentlig nedprioritert dette faget veldig gjennom hele semesteret, så jeg åpnet ikke boka før mandag som var. 

Etter jeg var ferdig med eksamen bar det ned på UNN med meg og Ann-Elise for vaksinasjon. De skulle begynne vaksineringen kl. 12.00 og vi var der litt over 10.00, men jeg er likevell glad for at vi dro såpass tidlig. Kl. 12.30 var vi nemlig klare til å dra hjem. Jeg lå en stund på sofan å så på tv, men ble etterhvert så trett av vaksina, at jeg sovnet. Jørn-Håvard ringte å vekte meg kl 17.30, da var det nemlig tid for å dra på trening. Tarzan gjorde en kjempeinnsatts.

Vi var ikke før kommet hjem og jeg hadde lagt meg til rette på sofan før Jørn-Håvard kom haltende hjem og sa at jeg måtte kjøre han på legevakta. Han hadde nemlig havnet i en solid kolisjon (på fotballbanen altså, med en annen spiller). 

I skrivende stund er kl. 01.51 og vi er akkurat kommet hjem fra en helaften på legevakta.

Dagens oppsummering:

* Bestått ex.phil eksamen

* Vaksinert mot svineinfluensa

* 3 timers treninge med Norske Redningshunder

* 3 timer på legevakta